Det slitte plastkortet

I dag skjedde det ikke. Ikke i går heller når jeg tenker meg om. Vanligvis skjer det. Bussen. Den er for sen. Bestandig. Jeg må bytte buss. Det er vanlig prosedyre. Sitte i en buss i noen minutter. Så bytte. helt greit. Kommer noen minutter før alt starter. Og jeg får tid til å gjøre meg klar. Men det er når jeg ikke må bytte. Eller ikke kan bytte buss. Det er da problemene starter. Den første bussen. Den bussen jeg tar først. Den som bestandig er ti minutter forsen. Det er den som er problemet.

Jeg står og ventrer. Ett. Tre. Fem. Så ti. Til og med femten. Det hender det også. Femten minutter forsen. Jeg går ombord. Pakker det slitte plastkortet. Som det viser seg at jeg bare låner av kommunen. Inn i maskinen. En gang. To ganger går kortet inn. Så ut igjen. Finner en ledig plass og setter meg. vi kommer til byttestedet. Den har gått. Den andre bussen. Den punktlige. Men allikevel, alt for raske bussen. Det er da det begynner. Sightseeingturen som gjør at jeg blir forsen. Vi skal vist innom alle de små stedene som ikke er på kartet også. Overalt. Innom sykehus og teater. Skoler jeg aldrig har gått på. Tilslutt kommer vi fram. Forsent. Selvfølgelig.

Kanskje jeg bør ta en annen buss.

Hvorfor kjempe?

I morgen skal den leveres. Engelskoppgaven som vi fikk før jul. Da jeg skrev den ble jeg sint. ikke på noen eller noe spesielt. Ikke av noen god grunn heller. Den handlet om fred. Ikke Fred som i navnet. Men fred som i tilværelsen. Jeg begynte å definere hva jeg legger i ordet fred. Det var dette som gjorde meg sint. Min egen definisjon. En definisjon på et enkelt ord. Et ord som forøvrig bare består av en stavelse. Fred. Det var egentlig ikke definisjonen som gjorde meg sint. Det var konklusjonen. Fred var uoppnåelig. Dette virket så usannsynlig. Hvorfor kjemper vi da?

Julen er heldigvis over nå. Jeg er ikke sikker på om jeg liker det eller ikke. Nei jeg liker det ikke. Eller? Jo. Det er egentlig greit. Nå når julen er over så slipper man å tenke på juleting. Ting som mat. trær og Jesus. Mindre stress og mas. Ikke flere pakker som må åpnes og takkes for. Det er fint. Det at julen er passert.

Huff det blir vel jul i år også.

Snø fra djevelen

Syk. Det var det jeg var. Irriterende. Det er noe med det å være syk. Noe som gjør at man blir dårlig. Det er det jeg ikke liker. Det at man blir dårlig av å være syk. Man hoster, harker og nyser. Ja og noen ganger spyr man også. Jeg blir kvalm av tanken. Klokken min har forresten stoppet å gå i det siste. Det gjøre ikke stort egentlig. det kan faktisk være ganske befriende til tide. Mens noen gander. Helst like før man skal nå en buss. Eller skal rekke noe. Noe som vil avgjøre hele din sosiale posisjon i dagens samfunn. irriterende. Fjorten sekunder på ti over halv to den åttende. Det er det klokken viser med når jeg ser på den. Som om dette tidspunktet skulle fortelle meg noe. Masende. Fjorten sekunder på ti over halv to den åttende. hver gang jeg ser på den. Ikke noe nytt. Bare fjorten sekunder på ti over halv to den åttende.

Jeg begynner å merke det på kroppen. Stresset. Julestresset. Pakker, mat familie og ikke minst trær.Trær ja. De sier det er tradisjon. Kjøre bil ut til skauen. For så å brøyte seg gjennom drepende kald snø. Snø som sendt fra djevelen. Snø som klorer seg fast i huden i det den klarer å snike seg gjennom en sprekk i vinterrustningen. Målet. De når målet. Et tre. Det skal de ha. De drar frem motorsagen og begynner å drepe. Dreper treet med et enkelt kutt. Liktreet drar de etter seg. Drar det tilbake samme vei som de kom. Lemper fangsten opp på bilen. Og farter inn til sivilisasjonen igjen. Når de kommer hjem tvinger de treet ned i en alt for liten juletrefot, og de er fornøyde med seg selv. De har jo tross alt drept et stykke co2-slukende Natur. Som de nå kan pryde med små plastfigurer av overvektige barn med vinger, som ser ut til å være musikalsk begavet. Tradisjoner forresten. Hvem har laget disse såkalte "Julesangene? Hvem var det som bestemte at julen skule brukes til å trykke i seg mest mulig mat på kortest mulig tid? Pakker, joda koselig med pakker. Men sinsykt så dyrt. Siden vi må kjøpe så mye mat. Jeg lurer på om jeg skal melde meg inn i en form for sekt hvor de ikke feirer jul.


Nå er det snart jul. Jeg gleder meg.

Jogger

Jeg fikk et brev. Det viste seg å være en innkallelse. Til en for for sesjon. Jeg møter opp. Tidlig. Det fikk vi beskjed om i brevet. Jeg var der lenge. Utførte matematiske tester som skulle vise hvor intelligent jeg var. Jeg ble fort ferdig. A, b, d , f, d, a, a, b, c, d, c, c, a. Jeg var flink. Jeg satte kryss i noen ruter. Akkurat på samme måten som det sto på forside av heftet. Vi fikk beskjed om å gå inn i et annet rom. Det var et kvinnemenneske utkledd i kamuflasjedrakt der. Hun bad meg om å lese noen bokstaver og noen tall. Jeg gjorde det. Hun var fornøyd.

Neste rom. Udyktig. Det var det de sa. Udyktig. Jeg velger å ikke skrive årsaken. Det er uviktig. poenget er at jeg brukte en hel dag. Bare for å få et papir det står ikke dyktig. jeg ble ferdig halv fire den dagen. Jeg gikk til byen og kjøpte meg en pose jogger. Den er tom nå. Den ligger på skrivebordet mitt nå. Tom. Akkurat som innholdet i den dagen. Tom.

For tiden driver jeg og leser bøker. For de som kjenner meg er dette ganske så uvanlig. Jeg leser bøker til særemne. Men den siste boken var det ren underholdningsverdi i. Den hadde ingenting med særemne å gjøre. Han som hadde laget boket het Mads. Boken het M. det var tegneserier i den. jeg liker det med den boken. Den er ikke som andre. Ikke bare tekst.

Som jeg tidligere har nevnt har jeg begynt på en liste over ting jeg ikke liker. Den ble ganske kort. Jeg trodde den skulle bli lengre. Det kommer sikker mer på den etter som at jeg kommer på mer.

Mennesker(de fleste)
Snø
Kulde
Varme(som er for varm)
At ting tar for lang tid
Ting som trenger batterier for å fungere(det er ikke tingene jeg ikke liker. Det er det faktum at de trenger batterier, som irriterer meg.)
Rot
Å rydde og vaske
Fotball
Sport generelt
Barn(noen)
Antisemitistiske moter
Enkelte retninger innenfor politikken
Å ha for lite penger

Eventyrstund

Dagen min startet greit. Jeg hadde nesten ikke øvd. Vi skulle ha prøve. Det husket jeg i dag. I går også for den saks skyld. Men jeg øvde ikke. Dette skulle vise seg å ikke gjøre noe. Jeg fikk en femmer på prøven. jeg var fornøyd. Med resultatet. Ikke med det at jeg ikke hadde øvd.

Da prøven begynte kom læreren (Nina) med noen ord. Hun mente dem sikkert som oppmuntrende. Men slutten. De siste ordene. De kan jeg ikke glemme. ...så kan vi avslutte dagen med noen erotiske eventyr. (det var det hun, den sexfikserte læreren sa.) Jeg ble skremt. Hva skulle dette bety? Ikke vet jeg. Jeg gruet meg som en hund. Jeg satt der. Svarte på spørsmål jeg egentlig skulle ha lest svaret på. I går.

Siste time nermet seg. Hun begynte å snakke. Om pinner. De kom ut fra veggen. Vaffelrører som blir lag på de mest lugubre måter. Jeg blir skremt. Det slår meg. Hvorfor har hun disse bøkene? Hvorfor forteller hun oss ,elevene i klassen altså. Disse historiene. Hvorfor har hun disse bøkene? Og ikke minst hvorfor forteller hun på bokmål? Vi hadde Nynorsk.

Håper jeg får sove.

Jeg har forresten begynt på en liste over ting. Ting jeg ikke liker. Jeg må prøve å få den ferdig. jeg tror den blir ferdig i morgen.