onsdag 16. januar 2008

Det slitte plastkortet

I dag skjedde det ikke. Ikke i går heller når jeg tenker meg om. Vanligvis skjer det. Bussen. Den er for sen. Bestandig. Jeg må bytte buss. Det er vanlig prosedyre. Sitte i en buss i noen minutter. Så bytte. helt greit. Kommer noen minutter før alt starter. Og jeg får tid til å gjøre meg klar. Men det er når jeg ikke må bytte. Eller ikke kan bytte buss. Det er da problemene starter. Den første bussen. Den bussen jeg tar først. Den som bestandig er ti minutter forsen. Det er den som er problemet.

Jeg står og ventrer. Ett. Tre. Fem. Så ti. Til og med femten. Det hender det også. Femten minutter forsen. Jeg går ombord. Pakker det slitte plastkortet. Som det viser seg at jeg bare låner av kommunen. Inn i maskinen. En gang. To ganger går kortet inn. Så ut igjen. Finner en ledig plass og setter meg. vi kommer til byttestedet. Den har gått. Den andre bussen. Den punktlige. Men allikevel, alt for raske bussen. Det er da det begynner. Sightseeingturen som gjør at jeg blir forsen. Vi skal vist innom alle de små stedene som ikke er på kartet også. Overalt. Innom sykehus og teater. Skoler jeg aldrig har gått på. Tilslutt kommer vi fram. Forsent. Selvfølgelig.

Kanskje jeg bør ta en annen buss.

3 kommentarer:

Joachim sa...

For å kverulere litt, den første bussen, den bussen akademikerne tar for å komme til sin skole, den som alltid er forsinket, den kjører ikke innom sykehuset.

Ellers må jeg si at jeg syns det er en morsom afære, denne bussbyttingen din. Jørgen ser ut til å klare seg fint uten den, og fra det jeg har forstått så bor han ganske nært deg.

Pertrosfoliea sa...

Det bli ingen busser mellom Cable Bay og Svolvær. Jeg komme tidlig, vente lenge, ingen buss komme noen gang. Øy suge hardt.

Maritas bildeblogg sa...

Yo, man . Update ur blog!