I morgen skal den leveres. Engelskoppgaven som vi fikk før jul. Da jeg skrev den ble jeg sint. ikke på noen eller noe spesielt. Ikke av noen god grunn heller. Den handlet om fred. Ikke Fred som i navnet. Men fred som i tilværelsen. Jeg begynte å definere hva jeg legger i ordet fred. Det var dette som gjorde meg sint. Min egen definisjon. En definisjon på et enkelt ord. Et ord som forøvrig bare består av en stavelse. Fred. Det var egentlig ikke definisjonen som gjorde meg sint. Det var konklusjonen. Fred var uoppnåelig. Dette virket så usannsynlig. Hvorfor kjemper vi da?
Julen er heldigvis over nå. Jeg er ikke sikker på om jeg liker det eller ikke. Nei jeg liker det ikke. Eller? Jo. Det er egentlig greit. Nå når julen er over så slipper man å tenke på juleting. Ting som mat. trær og Jesus. Mindre stress og mas. Ikke flere pakker som må åpnes og takkes for. Det er fint. Det at julen er passert.
Huff det blir vel jul i år også.
1 kommentar:
Du har nok rett i at fred ikke kan oppnås, men man vet vel aldri før man har prøvd. Akkurat slik jeg og prøver å få gode karakterer på skolen selv om jeg slett ikke blir å få det til. Men man må prøve uansett, for ellers vet man ikke hvordan det ville gått.
Syns forsåvidt at du kan fortsette å skrive om usaklige ting i bloggen din. Det gjør jeg, men ettersom ingen leser den er den vel mer og regne som en dagbok. Du kan jo f.eks. skrive om bussen fra helvette som har kjørt når du kommer.
Legg inn en kommentar