Long play

Jeg bor fortsatt i Narvik. Det er greit. Dagene går og blir borte bak meg. Eler kommer det nye dager som skyver de gamle vekk? Kommer vel ann på hvordan man ser på det. Uansett så skjer det ting. Jeg møter nye mennesker. De er morsome. De fleste er morsome. Jeg har forsesten funnet ut at man må ha en utdanning. Derfor har jeg søkt meg inn på en Høgskole. Jeg har ikke grunnlaget for å begynne på universitetet. Så derfor ble det Høgskolen. Der skal jeg få en utdanelse. Håper jeg.

På høgskolen er det mange mennesker. Godt over tusen mennesker. Det er mange. Tusen mennesker. Tusen mennesker som tenker og gjør handlinger. Over to tusen øyne som ser forskjellige ting samtidig. Oppfatter forskjellig ting fra forskjellige vinkler, og oppfatter det forskjellig samtidig. Tusen ganger så mange menesker som meg. Jeg er ikke lenger alene.

LP-er gamle. (Forklaring på hva en LP er til yngre lesere: LP (Long play) 33 ⅓ rpm vinylgrammofonplater, vanligvis enten 6 - eller 12 tommer i diameter. De ble først innført i 1948, og fungerte som primærutgivelsesformatet for innspilt musikk helt til den kompakte disken (cd-en) ble lansert i løpet av 1980-tallet) De inneholder vanligvis gammel musikk. Jeg har noen gamle LP-er. det er gammel musikk på dem. Jeg har også noen som inneholder ny musikk. De er nye. Eneste som iriterer meg er at man ikke kan hoppe til neste sang på LP-er. Det er også litt vakkert å tenke på LP-er. Sangene forsvinner og nye kommer. Akkurat som dagene mine. Det blir nesten noe lyrisk over tankene om at dager er som sanger på en lp-plate. Man kan ikke bare hoppe over de sangene som ikke er så bra. Man må bare høre gjennom den før man kommer til den sangen. Den sangen som man vet er på platen. Den man bare har så lyst til å høre på.

Hvilken sang komer dagen min til å bli?