Jeg bor alene

Hektisk. Det er det ordet som best kan beskrive hvordan livet mitt er. Eller har vært, for å være mer konkret. Jeg har sagt opp jobben. Det var en nødvendighet slik jeg ser det. Tidligere jobbet jeg på en butikk. Det var greit. Ikke noe mer. Jeg møtte opp da jeg skulle, fikk lønnen min og var lykkelig med det. Men nå er jeg lei. Arbeidet på butikken ble kjedelig. Samme tingene om og om igjen. Og om igjen atter en gang. Nei det var nok.

Jeg har flyttet også. Det var også noe jeg hadde lyst til. En nødvendighet. Tror jeg. jeg er egentlig ikke helt sikker. Nei, det måtte gjøres. Før bodde jeg i polarsirkelbyen. Fengende navn egentlig. Ganske så pent i forhold til Narvik. Ja jeg har flyttet til Narvik. Byen het tidligere Victoriahmn. Pent navn med tanke på at det er en industriby. Men nå heter det Narvik. Det er der jeg bor.

Jeg måtte forlate mye hjemme i polarsirkelbyen. Noe kommer jeg til å savne. Ikke alt, bare Familie og venner. Og noen andre ting jeg ikke kommer på i farten, men er sikker på at jeg kommer til å savne.

Jeg har en liten leilighet her. Det er vel mer en hybel. Den består av tre rom. Jeg har egen stue. På kjøkkenet står det en dusj. Sengen min står i gangen sammen med klesskapet. Egentlig er det ganske lurt at de står i samme rom, da slipper jeg å gå så langt for å finne klærne mine. Ulempen er hvis jeg har dusjet midt på dagen eller om morgenen. Da må jeg gå gjennom kjøkkenet og stuen for så å komme ut i gangen. vell det fungerer fint. Jeg bor alene.

Ja. jeg bor virkelig alene. kanskje ikke så alene som mange andre, men alene. Uten tvil, jeg bor alene. Det er ganske fint å bo alene. Nå sier jeg ikke at det å bo sammen med noen er ufint eller noe sånt, men. Men, det å bo alene gir meg en frihet til å gjøre mye som jeg ikke kan gjøre hvis jeg hadde bod sammen med noen. foreksempel gå naken gjennom kjøkkenet, Stuen. Og til slutt komme til gangen hvor alle klærne er. Ja selvfølgelig finnes det de mennesker. De menneskene som man kan bo sammen med som ikke ville ha brydd seg om den slags. Men det slipper jeg å tenke på. Jeg bor alene.

Tanken på å være alene er ikke så grei for noen. Den er helt grei for meg. Jeg er jo ikke helt alene. Hvis jeg en dag føler for å ikke være alene. Ja da kan jeg jo bare inviterer noen venner til å komme på besøk. eller dra på besøk til noen.

Foresten... Er det ikke lettere å finne frem klærne på forhånd?