Jeg husker ting. Jeg sa at jeg skulle skrive hver dag. Jeg tok feil. Var oppatt i går. Nei. Egentlig ikke.
Jeg møtte Hr. Kolskog. I går altså. Vi begynte å diskutere politikk. Han var full. Han sa han var sosialist. Han stemte Høyre. (Bare for å få konstatert noe. Høyre er et borgerlig parti.) jeg møtte også andre mennesker. Jeg vet ikke hva de stemmer. Jeg stemmer Frp. Jeg har bestemt meg for at bloggen ikke skal handle om politikk. Derfor skal jeg ikke skrive mer om det nå.
Jeg har laget enda en liste. den handler om ting jeg liker å tenke på. Jeg bestemmer meg for at jeg senere vil lage en liste. en liste over ting jeg ikke liker.
Tid
Kjærlighet (ikke den typen som er på pinne. Tanken på dem gjør meg kvalm)
Meningsløshet
mennesker (egentlig liker jeg ikke så mange av dem.)
Dyr
Teknologi
Filosofi
Aper (Ja. Jeg vet dette er et dyr. Jeg stryker det fra listen.)
Døden
Religion
Hva vi skal ha til middag
Hvorfor ting er som de er. Og hvorfor de er der de er.
Fremtiden
Fortiden
Mange tenker sikkert. Like å tenke på døden? Men joda jeg tanker som så. At hvis man alikevell skall dø. Uansett hva man gjør. Hvorfor kan man da ikke bare, ta sit eget liv? Jeg må innrømme at jeg har vært inne på tanken. Om det å ta mit eget liv altå. Jeg tror alle har det. Tenkt det en gang. Ikke helt seriøst og overveid. Men alikevell. Tenkt det. Men så slår det meg. Ondskapsfølelsen. følelsen at det er ondskapsfuldt. Det å ta sit eget liv. Uten tanke på familie. Ondskapsfuldt. Ovenfor min egen familie. Og andre som kanskje er glade i meg. Jeg ser på meg selv som en ond person. Men?
Er jeg virkelig SÅ ond?
3 kommentarer:
Ja.
(oisann, der hadd man oppmuntra nån tel selvmord. Kem e ond no?)
Jeg tror ikke man er ond om man tar selvmord. Eller kanskje.
Men poenget er at man gjør det ikke av ondhet. Man tar ikke selvmord fordi man vil gjøre andre ondt (se bort i fra selvmordsbombere ol), selv om det gjør veldig ondt for dem som sitter igjen etter et selvmord. Ondskap er ikke rette ordet å sette på en person som tar selvmord, men mer i retning oppgitthet over livet.
For øvrig syns jeg selvmord og sånt er veldig viktig tema å prate om.
In the end nothing really matters, sei no eg. E d ikke like ondskapsfult å få unga som bi gla i deg, og så dø?
Legg inn en kommentar